Bjørn Amundsen

Tenker på deg fine bestefaren min. Savner deg skikkelig

Bestefar, helten min, forbildet mitt. Savner deg, kommer alltid til å savne deg! Til vi sees igjen, ufattelig glad i deg️

Kjære Bjørn. Det var en gave å få være hyttenaboer med deg å Turid de årene vi hadde hytta på Solbergstrand. Barnebarna våre gledet seg til å gå grusveien mellom hyttene våre, på besøk hos dere ble de varmt mottatt. Bjørn hadde alltid en Kvikklunsj på lur også, men det var først og fremst den gode "bestefars-varmen" du utstrålte til alle små som var magneten som trakk dem mot hytta oppe i veien. Det er ikke så lenge siden Oraine og jeg snakket om dere og tiden ungene hadde på Solbergstrand. Frode og jeg følte oss alltid velkommen, også de gangene vi dukket uanmeldt opp etter at vår hytte var solgt. Kjære Turid. All vår medfølelse til deg i sorgen. Han var en bauta og en hedersmann.

Takk for mange fine og minnerike stunder med hockey og sommerdager på hytta. Godeste Bjørn

Kjære fine bestefar, Lille bjørnemann som en gang satt i mammas trygge favn. Som reiste bort på feriekoloni, og det var nok ikke helt i din sti Du har fortalt om noen episoder, hvor du kom med noen kraftens toner. «Ove Lund tjukk og rund veier over 1000 pund», det ble med dét For du ble raskt satt på plass i snøen et sted! Tenk at det er 30 år siden, jeg ble kjent med deg Og jeg vil takke deg for tiden du har gitt meg! Dere bodde i Bernt knutsens vei og du hadde en firbent sammen med deg, som lærte å kjenne bitte lille meg. Trøtt og sliten ble jeg, og sovnet trygt i Barcos favn, vi fikk 5 år sammen før himmelen traff han. Solbergstranda ble favoritt sommersted, med trampoline, bading og alt som hørte med! Tulle og tøyse det kunne vi, og konkurranser med loff og jordbærspising hadde vi, Men nå er den tid forbi, derfor jeg vil si takk for en flott og fin barndomstid! Årene gikk og et oldebarn du fikk, Mia ble hennes navn, og hun satt alltid trygt i ditt fang, Et spesielt bånd hadde dere to, som kanskje ingen forsto? Beste-far kalte hun deg, med all kjærlighet hun kunne gi deg! Plutselig sa det stopp, det kom så brått, å få en telefon, dét kom som et sjokk, Men jeg tror, at du denne gang hadde fått nok, og mente selv du hadde bestått Tiden din her med alle du hadde så kjær. Tross du ikke er her, vet jeg at du fortsatt er nær, Jeg har deg i mitt hjerte og tiden vil kanskje lege all sorg og smerte. Vi ses igjen i himmelen. Lotte, barnebarn.