Kjære fine flotte Ellen! Jeg ble kjent med deg første gang i 1991, Da kom jeg, full av sorg, til FOD-gården på utkikk etter en ny bebis. Jeg hadde mistet min kjære schäferjente, Inka, 14 år. Du møtte meg med et smil, men også litt skeptisk og streng. Så satt vi der da, på loftet, og jeg måtte fylle ut skjemaer. Hvilken rase ønsker du sto det. Jeg svarte: spiller ingen rolle. (selv om jeg egentlig ønsket meg en schäferblanding og helst jente.) Det svaret tror jeg du likte, Ellen, for du sa: Jeg liker deg! Du er sånn som meg! Og så snakket vi mye om hvor viktige hunder var i livet vårt og jeg sa at jeg er mye mer glad i dyr enn i mennesker! Og du Ellen var enig! Selvfølgelig! Du hjalp meg og jeg fikk etter en stund bebin min. Hun het Stara, var født på FOD-gården, og var blanding av schäfer og dobermann. Jeg hentet henne på FOD-gården, 1. april 1992, da var hun 7 måneder. Jeg elsket Stara høyt og inderlig, hun var barnet mitt og den aller beste venninnen min. Hun ble 14 år og 9 måneder, presis, og døde 22. mai 2006. Stor sorg! Etter det har jeg adoptert 3 jenter til, den ene var 4 år, neste 5 år og siste jeg adopterte var 11 år! Vi fikk 2 lykkelige år sammen. Mange sa jeg ikke kunne ta inn en SÅÅ gammel hund, men jeg hørte ikke på dem. Og jeg vet at du Ellen hadde vært enig med meg! De gamle bebisene trenger også kjærlighet og omsorg i alderdommen! Nå har jeg adoptert ei jente på 4 år og vi koooser oss, Jeg er gammel nå, men å leve uten hund virker for meg tungt, trist og vanskelig! Tusen hjertelig takk Ellen, for alle gode samtaler og for alt du har gjort gjennom MANGE år for alle 4-beinte, som du elsket så høyt og var lidenskapelig opptatt av! Og tenk på alle bebiser på 4-bein som ventet på deg på den andre siden av regnbuebroen! Det er ikke få! HVIL I FRED, Ellen.
Vis mer
Vis mindre