Steinar Kristiansen

Noen siste ord med Steinar. Vi hadde en intens, spennende og veldig givende periode sammen i norsk jazz, fra midten av 70-tallet og 20 år framover. Steinar kom til Oslo for å studere, starta jazzklubben på Sogn og spelte i storband. Jeg flytta til Bergen for å studere, dreiv Bergen Jazzforum og Nattjazz og spelte i storband. To messingblåsere som aldri blåste sammen. Vi var begge klare på at Norsk Jazzforbund måtte profesjonaliseres (ansatte), hvilket det ble fra jeg ble styreleder og Steinar styremedlem fra 1977. Steinar overtok klubba i 1986. Flere organisasjoner ble etablert og utvikla, som altså NJF, Foreningen Norske Jazzmusikere, Norsk Jazzarkiv, Nordjazz, ODIN eid av NJF Fellesforbundet for sang- og musikkorganisasjoner i Norge, Musikkdistribusjon. Steinar var sentral i de fleste sammenhenger og hadde etablert kontakter i Norden og i forsknings-/arkivmiljøer utover på 70-tallet. Steinar var skolert jazzmann, studerte og skrev hovedoppgave sosiologi, var en utmerket byråkrat, så langt det var nødvendig. Den nordnorske humoren og alvoret når det trengtes lå alltid på lur. Jeg hadde stor glede av å bo hos ham innimellom tusenvis av skiver mellom arbeidsøktene i Oslo. En veldig god venn, et varmt og godt menneske som tenkte på jazzens utvikling framfor sin egen posisjon og belønning. Takk, Steinar. Etter bisettelse og minnesamvær i Oslo, går turen nordover igjen for urnenedsettelse i Harstad når våren kommer.

Jeg spilte ofte på jazzklubben på Sogn studentby, hvor Steinar var en strålende inspirator og leder, og vi knyttet et langt vennskap. Tusen takk for alle gode stunder, Steinar.

Min fetter Steinar har fått fred. I våre barndomsår ble alltid ferier lagt til Harstad for oss og til Vannøya for dere. I mange år mistet vi kontakten med hverandre, inntil du ringte meg i august. Vi har de siste månedene delt oppturer og nedturer. Jeg følte med deg da smertene ble uholdbare. Gledlig å se at så mange satte pris på deg.Hvil i fred, Steinar.

Takk for et godt vennskap gjennom mange år. Jeg vil savne de gode samtalene om stort og smått, og dine mange interessante og kloke refleksjoner, ikke bare om jazz, men også om historiefaget og samfunnsvitenskapene. Hvil i fred, min venn

Takk for mange gode minner fra jazzklubben og andre samvær i mange år.