Hjertelig takk for alle gode ord, oppmerksomhet og vennlig deltagelse.
Ved vår kjære pappa Jean`s siste reis.
Familien
Minneord Jean Mette 14.juni 2021
Vi er samlet her for å ta farvel med Jean Mette. Selv om Jean levde et rikt og
langt liv så er det naturlig å kjenne på et savn for dere som kjente Jean og som
stod han nær.
I samtale med Hanne og Cicilie har de delt minnene om livet til Jean.
Mann til Inger Lise, pappan til Hanne og Cicilie. Morfar til 5 fine barnebarn og 2
oldebarn og 1 steoldebarn.
Alt har sin tid....Dette var ord Jean sa oftere og oftere de siste ukene.
Det var kanskje ikke det han tenkte på da han løp rundt med sin bror Chris
nede på Padda eller seilte rundt Ulvøya, i kortbukser som liten.
Eller løpe alle trappene i den store brune sveiser villaen nede ved Mosseveien
hvor guttene bodde med mor og far, Ragna og Jean.
Når pappa Jean fortalte om sin barndommen så var det for barna en
spennende reise. Han gikk på barneskolen på Nedre Bekkelaget, men etter
hvert tok guttene bussen til Drammens veien til frøken Kruses private
gutteskole.
Jean var bare 13 år da han mistet sin far og bestefar, med bare 3 mnd
mellomrom. I den forbindelse flyttet også familien til Bestum.
Moren drev firma Jean Mette videre, til guttene ble ferdig utdannet.
Jean ble kirurgisk instrument maker som sin far, farfar og oldefar. Jean Mette
nr 4. og hadde Hanne vært gutt, vet vi hva navnet hadde blitt.
Første Jean Metten`n ble født i Marburg i Tyskland. For mange år siden
reiste Cicilie og Erik, Bjørn Ole og Hanne ned for å se byen. Vi tittet i telefon
katalog for å se om det var flere som het Mette, og vi fant noen, og vi har
unektelig et spesielt etternavn.
Johannes som den første Jean Metten het, før han endret navnet sitt ved
flytting til Paris, Ble hentet til Norge. Norge hadde ingen kirurgiske instrument
makere. Og dannet dermed starten på firma Jean Mette as.Jeg har skjønt at under krigen løp Jean med matpakker til fangene på Grini og
han og broren- Chris som var vår favoritt onkel trakk kjerrer med illegale
radioer gjennom sentrum til bestemte steder, i skjul av halmsekker. Ingen
mistenkte to guttunger. Hjemme på Granbakken ble de oppbevart i skjulet.
Jeg har skjønt på Hanne og Cicilie at deres farmor, hadde et stort og åpent
hjem, hvor alle var velkommene og dette har pappaen deres tatt med seg i sitt
liv. De har også vokst opp med å ha et stort og raust hjem. Jean har fortalt at
under krigen tok hans mor med seg egne og andres barn opp på Fjellset, for å
fete opp sultene Oslo gutter. Sæteren kjøpte pappas bestefar i 1880 årene, for
å drive jakt og fiske. Og har siden vært Jeans favoritt plass på jorden. Og et par
turer hver sommer og høst, har vært et must. Senest i oktober. Litt kronglete
med Rulator, med det stoppet han ikke. Hanne forteller da hun satt på
sengekanten dagen før han døde, sa han; tror du jeg får se Fjellset en gang til
Hanne Slik ble det ikke.
Dessverre fikk Cicilie og Hanne aldri møtt vår farmor, som skal ha vært litt av en
dame, hun døde allerede i 1950.
Guttene ble boende på Granbakken sammen med sin husholderske Frøken
Skofterud.
For Cicilie og Hanne ble hun også en kjær ekstra tante Grete, som rett som det
var stilte som barnevakt.
Historien sier at de unge guttene på Granbakken var litt av noen kjekkaser, og
med sine skjeve smil, eget hus, firma og biler, ble er fristende manne-emne for
byen damer. Lett å se for seg deres glade og ubekymret etterkrigs dager.
Vennegjengen på Bestum, med bror Chris, Ola, Otto, Per og Claus har vært en
viktig del av hele hans liv.
Sammen med Bestum-gutta var Jean flere ganger på seiltur. En seiltur skulle
vise seg å bli spesielt viktig. Da traff han Lise. Hun hadde ferie jobb på Tjøme
med sin venninne Liv som var pappas Kusine. Jeg har skjønt på Hanne og Cicilie
at herr Mette jobbe hardt for å overtale henne. De forteller at da mamma fikk
høre at Jean hadde vært forlovet hele 3 ganger tidligere måtte hun overtales.
Men det gikk, og det ble de to. I De giftet seg i Nordstrand kirke, med selskap
hos Lises foreldre i Solveien, og bryllupsbilde ble tatt.Jeg har skjønt at på dette bildet hvor han har det største og skjeveste smilet, er
smil som Hanne og Cicilie har døpte bryllupssmilet. Et smil som alltid kom når
han var superstolt, hemmelighetsfull og skulle vise oss noe, eller rett og slett
var veldig fornøyd.
Etter noen år økte den lille familien. I 1961 ble Hanne født og i 1964 kom Cicilie.
I 1965 flyttet familien inn i oldefar Ole Glæserud sitt hus i Tyslevveien.
Hanne og Cicilie forteller at vi husker barneårene på Nordstrand med båtturer
og hytteturer med syklubben og Nordstrand venninnene til mamma, eller store
treff med Bestum gjengen med en flokk av unger. En opplevelse Hanne husker
spesielt at hun ikke likte: De voksne hadde voksen ferie og flere somrer på rad
ble Bestum- barna kjørt til en gård på Toten- til en dame som het tante Guri.
Tante Guri på Toten ble et begrep. Cicilie var så liten at hun var igjen hos
morfar og mormor på Solveien. For de store var dette et paradis, men lille meg
synes det var ille. Det fortelles at jeg sto ved porten under hele oppholdet og
ikke et smil, bare ventet på pappa Min
Hanne og Cicilie forteller at pappa var ikke bare pappa for oss, han var både
pappa og mamma.
Han sydde i glidelås når favoritt buksen trengte det. Han lære oss å sette på
vaskemaskin og sortere tøy. Stive og Stryke damask duker og servietter. Varme
tellerkner til store selskaper, det måtte til.
Han gjorde mye for mange og han sa aldri nei. Jeg tror han har lært opp halve
Nordstrand å kjøre bil. Eller stått til rådighet når noen trengte bistand. En
velvillig handy man.
Dette ble bekreftet da beskjeder kom om hans død. Meldinger og telefoner
strømmet inn. Onkel Jean hadde betydd så meget for så mange. Alle kalte han
onkel, selv om det kun var nabo barn eller syklubb barn. For Våre venner i
ungdomsårene ble han Shjan av Nordstrand.
Hanne og Cicilie forteller at Jeans har alltid hatt en herlig og lun humor, selv om
Hanne nok må innrømme at jeg har blitt flau mer en en gang. Jeans var snill,
men meget bestemt var han vel også. Og klar i talen, når han først sa noe.
«Gulrøtter og kolrabi, nei det liker jeg ikke- det fikk vi nok av under krigen.
Dette sa han senest nå da han var på Ullevål. Og nåde den som tygget Spearmint tyggis i bilen når han kjørte oss et eller annet sted. Den ble satt pent
av.
Hanne forteller da Bjørn- Ole skulle spise middag hos oss første gang, fikk han
beskjed om at han ikke måtte forsyne seg så mye av desserten, Det måtte bli
noe igjen til han også. Et øyeblikk stillhet, før latter brøt ut.
Pappa har alltid hatt en fascinasjon over nekrologer og ikke skjelden, fant jeg et
utklipp i postkassen. Han sa at, alle blir jo så veldig- veldig snille etter sin død.
Selv de fæleste. Og vi har ledd meget av dette.
Alt har sin tid........og hadde vært skrevet en nekrolog over Jean Mette, hadde
den nettopp beskrevet verdens mest tolmodige, snilleste og rauseste mann. Jeg
har skjelden hørt han har hevet stemmen, jeg har sjelden fått et nei.
Har var nok også ganske konflikt sky, og valgte en stilltiende løsning, nesten litt
feig, men han ble tøffere og tøffere, med årene.
Hanne og Cicilie forteller at pappa har ikke alltid hatt et enkelt liv, med mamma
som krevet sitt. Vår lillebror Jean som døde som liten og husbrannen i 74.
Bråket rundt oppløsningen av firma Jean Mette, tok også hardt på.
Så kom barnebarna som perler på en snor Ida, Petter,
Fredrik og Janne med bare 17 timers mellomrom og til slutt Tobias, en
takknemlig avkobling for morfar.
Morfar var den mest lekende av dem alle. Det være seg i frisør stolen til Ida
eller på traktoren med alle barna i hengeren, for ikke å snakke om å plaske i
bassenget i Tyslevveien. Der likte han seg godt. Morfar lå også mer på gulvet
med de små, enn i sofan med oss voksne. I timer av gangen. Dette var medisin
for han.
Barbi ble påkledd og togbaner satt sammen. Å bygge Kiel fergen i Lego,
nattestid var ikke noe problem. Kjøre og hente i barnehagen var en selvfølge og
på fornavn med hele personalet-så klart. Og barnas interesser ble fulgt opp. Da
Fredrik var 3 år var hans største interesse gravemaskiner. Morfar kjørte byen
rundt, for å vise sitt lille barnebarn flest mulig gravemaskiner i ulike størrelser
og farger. Så jeft!!!Lise ble dårligere og pappa, hadde nok med henne. Da hun lå på sykehuset over
en lengre periode. Var har raskt ute med å inviter på overnatting. Han
rigget opp eget kinoanlegget for flokken sin og kjøpte inn utstyr til å lage
påskeharer.
Etter en tid, spurte Tobias meg en dag, han var vel ca 3 år: Mamma Når skal
mormor på sykehuset igjen
Han savnet nok å ha morfaren sin for seg selv.
De 5 barnebarn fikk når som helst være med å rote i kjelleren hans, der var det
mye rart. Og var det noe vi trengte, en skrue en mistet del til en sykkel eller
annet, ja da dreier han det. I tre eller metall. Med alle maskinene i kjelleren var
ikke det ånoe problem.
Jeg sa pappa var leken. Hvilken 85 åring går å kjøper seg et fjernstyrt micro
helikopter Og det var ikke til barnebarna. Må innrømme jeg var litt
lattermild da jeg måtte over til Naboen for å plukke det opp.
Da pappa solgte firma og gikk av med pensjon, skulle han bruke tiden til å sette
sammen en Chevrolet fra 1937, han hadde i garasjen. Dessverre så ble mamma
dårligere og han ofret deg helt for henne.
Og dette prosjekter ble aldri noe av, det var sårt.
Så det å ha besøk av barnebarna var nok en herlig avveksling.
Med alt som krevdes hjemme, hadde han liten fritid. Men Rype jakten skulle
han og ville han gjennomføre, dog uten våpen de siste Årene.
Fjellset har alltid vært hans tilfluktsrom, og ikke sjeldent fant han på en
unnskyldning til å dra opp for å ordne noe. Og jeg fikk bli med. Fast middag var
Chatca krabbe. Stas for en liten pike. Og farkosten inn på hytta var den gamle
tyskerjeepen, det var alltid spennende om vi kom over myrene.
I mars i fjor ble pappa Oldefar for første gang, til Ida og Didriks lille Ole.
Rørende å se de sammen. Og oldefar`s rullator er absolutt det mest
spennende. April i år kom oldebarn nr 2. Kiaan,Janne og Karens lille gutt.
Etter at han falt 14. mai, har det gått raskt nedover. Å ligge på sykehus for en
mann som aldri har vært syk, ingen diagnoser, ingen medisiner og opplevet
sykehuset som sin arbeidplass var ikke greit. Dog var hørselen en utfordring og
litt nedsatt gangfunksjon, men det stoppet han ikke
Han ville bare hjem.
Men slik ble det ikke.
Helt frem til fallet har han klart seg selv hjemme, klar og orientert. Med god
hjelp av Iwona var huset rent og ryddig og et kjært og fast besøk hver 14. dag,
et ekstra familie medlem.
Jeg fikk handle liste, eller han ble med i butikken. Fredager var favoritten fylte
hummer og krabbeskjell på Jacobs.
Med daglige besøk, opp til flere ganger om dagen, har pappa og jeg fått god tid
til å snakke sammen, om livet som har vært om livet som kommer. Det har
vært viktig for han å rydde, i skuffer og skap, alt skulle se ordentlig ut etter hans
siste reis.
Som dagen i dag. Arrangementet i dag er nesten alle hans ønske. Musikk, kiste,
blomster og lys. Han ønsker en musikals farvel, hvor det skulle klappes. Det er
lov å klappe i Nordstrand kirke, sa han. En kirke han er glad i. Ironisk nok, var
han ingen kirkens mann, , men her er han gift, Cicilie og jeg døpt, konfirmert og
gift. 3 barnebarn døpt og 2 konfirmer og ikke minst siste gangen han var her i
kirken, i Oles dåp. Det var stort for han og rørende for oss.
Hanne forteller at dagen før han døde og Klar og orientert til det siste, fikk
personalet og jeg tydelig beskjed om at nå er nok nok!
Ikke en undersøkelse til, ikke en antibiotika runde til. Alt har sin tid sa han og
dette ble respektert. Jeg satt hos han det siste døgnet og han fikk en verdig
siste reis. Men nå var reisen over for Jean. Han døde 3.juni, 24.juni ville han blitt 95 år
gammel.
Hanne og Cicilie med sine familier og venner sitter igjen med sine minner om
sin Jean, sin far, svigerfar, bestefar og oldefar
Sammen lyser vi fred over Jean Mette sitt minn
Kjære pappa!
Ja, som vi hørte har det vært en lang og innholdsrik reise.
Å sånn som du reiste...Du reiste som barn,som ung, voksen og eldre. Du og mamma var til og med på det første flyet med turister som reiste til Mallorca i mars i 1959.
Og jeg er veldig takknemlig for at dere tok med oss barna på mange reiser og.
Det var alt fra dansk bondegårdsferie, den franske rivieraen, Gardasjøen og Grand Canaria.
Jeg husker en dag vi skulle hjem fra stranda i Danmark. Det lukter fisk i bilen,sa du.
Og du var ikke helt fornøyd da det viste seg at Hanne og jeg hadde stappet lommene på fulle av småsild. Silden skulle kattene på gården få. Det tror jeg til og med slo spearmintlukt i bilen....
Jeg var også så heldig å være med deg og mamma alene på turer til Mallorca og Granca på videregående. Og på to av turene reiste vi sammen med fam Rotweelt. Og pappa, han var et artig reisefølge, alltid blid med en god historie på lur.
Som presten sa så elsket du Fjellseth, men du ble også veldig glad i Nøtterøy. Jeg har mange gode minner fra hytta med deg og mamma, og det har blitt mye nøtterøy i de 9 årene etter at mamma døde.
Jeg husker en gang Ane og jeg kjørte med deg og mamma til hytta. Vi forsa i bilen for vi skulle rett ut på byn i Tønsberg. Da du hadde stoppet 3 ganger for at vi skulle tisse, var du lei. Ølen ligger i bagasjerommet, ingen flere stopp, nå vil jeg på hytta og ha meg en pjolter. Mamma skrev i hyttebok Cili og Ane øllet i bilen, never more.
Også synes du det var veldig stas du når Petter og vennene kom på Nøtterøy for å ha guttetur.. Da ble du en dag ekstra og så satt du på verandaen med dem og drakk øl og fortalte historier til langt på natt. Da fikk du gjennomleve gutteturene som du hadde vært så glad i.
Og pappa, han kjørte frem og tilbake til Nøttekneika i egen bil,helt til den sommeren han fylte 92.
Og du kjørte til Solbergelva. Hver uke eller fjortende dag kom du på middag, og sov gjerne over også. At du kom til oss, synes vi alle var greit. For hjemme på Nordstrand var det forholdsvis røyklagt. Pappa røyka 60 om dagen, du så ikke pappa utene en røyk i munnen.
Da jeg snakket med han på Ullvål spurte jeg om han fikk lov å gå ut og røyke. Da sa han; Jeg får ikke bestemme noe her jeg, så de har klaska et røykeplaster på ryggen min.
Vi var også så heldige å ha deg og mamma på masse på besøk i helger hjemme på Ormåsen. Da fiksa du og ordnet på ting og mamma lagde mat. Ungene digga når dere var på besøk. Og du og mamma var barnevakter, når vi skulle bort.
Ja, pappa! Dere hadde til og med Petter en uke når Erik og jeg var i Syden. Da var Petter bare 9 mndr. gammel. Da jeg spurte om hvordan det gikk i telefonen svarte du:
Et av de fineste ferieminnene jeg har med deg pappa, var når vi alle sammen var i Sverige på landstedet til Kruse. Da var alle barn og barnebarn dine samlet i n sammen med Tante Liv og Onkel Eriks familie. Det var leker, badstu, bading og moro.
Du storkosa deg.
Og andre kosa seg i nærheten av deg.
Presten sa litt om din evne til å hjelpe andre og fikse og ordne. Det var deg det. Jeg snakket med Turid i helgen, nabo og mor til min beste venninne da jeg var liten.
Og hun sa; Alle i gata elsket jo Jean og Lise. Jean hjalp til der trengtes og Lise bakte til alle våre anledninger.
Også var alle ungene velkomene i bassenget du satte opp hvert år. Da gikk jungeltelegrafen og alle kom med børster og kluter og hjalp til. Det lå mye omsorg og kjærlighet i det.
Og når jeg snakker om kjærlighet.
Du og mamma hadde et spesielt forhold, det var så mye kjærlighet og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg hørte "Jeg elsker deg", og det var sussing og leie lanke til det siste.
Men når vi andre sa vi var glad i deg, da svarte du med bryllupssmilet : GOD bedring til deg og.
Du var en mann av få ord og da jeg fikk rektorjobb på Vestlandet, spurte jeg om du synes det var greit at jeg flyttet så langt. Da svarte du: Det kan da ikke jeg bestemme. Reis du!
Men om du var en mann av få ord, så sang du. Mamma sang kjære gud som nattasang, du sang akerselvas dronning. Og når jeg hadde gjort det slutt med min første kjæreste og var ganske lei meg sang du: Kjærligheten er som sitronbrus, når den den har bobla fra seg er det slutt.
Jeg er takknemlig for at jeg dro hjem hver måned og fikk besøkt deg og sist jeg så deg var 25 april, dagen før bursdagen min.
Da jeg kom på jobb dagen etter stod det en bukett med langstilkete røde roser fra deg.
Jeg ringte og takket for blomstene og du spurte; Var det roser Var de Røde. Var de langstilkete. Jeg bekreftet og du svarte; Det er bra, da har jeg fått det jeg bestilte.
Og det var et ekstra fint siste minne fra deg pappan min.
Tusen takk for alle gode minner, Pappa, morfar og oldefar
Glad i deg!
Takk for alle gode minner, kjære onkel Jean.️ Hvil i fred
Hvil i fred. Mange gode minner har jeg med meg, bla. mange hyggelige stunder med Jean og Inger Lise hos mine egne foreldre og hyggelig treff da de var på Island for mange år siden.
Condolences .Sharing in your sadness as you remember you Father.
Hvil i fred, takk for gode minner.
Hvil i fred. Tar var på alle de gode minnene og flotte stunder har hatt med deg.
Sov godt pappan min️
Kondolanser til hele familien ?
Kondolerer. Vi tenker på dere.
Jeg minnes med glede alle de hyggelige stundene vi hadde sammen med Jean.